Hopp til innhold

Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/2025

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Wikipedia:Ukens artikkel · Arkiv for nynorskartiklene: 2005  · 2006  · 2007  · 2008  · 2009  · 2010  · 2011  · 2012  · 2013  · 2014  · 2015  · 2016  · 2017  · 2018  · 2019  · 2020  · 2021  · 2022  · 2023  · 2024  · 2025



Uke 1
Utsyn over Hama
Utsyn over Hama

Hama er ein by ved breidda av Orontes (Asi) vest i det sentrale Syria. Med eit folketal på 854 000 (2009) er Hama den fjerde største byen i Syria etter Aleppo, Damaskus og Homs. Byen ligg 213 km nord for Damaskus og 46 km nord for Homs. Han er provinshovudstaden i Hama guvernement. Hama er kjend for dei sytten noriaene sine, vasshjul som vert nytta til vatning, og som vert hevda å vere daterte til 1100 fvt. Sjølv om dei historisk sett vart nytta til kunstig vatning, er noriaene i dag mest til pynt.

I dei siste tiåra har byen Hama vorte kjend som eit senter for anti-Ba'ath-rørsler i Syria. Byen vart angripen av den syriske hæren under det islamske opprøret i 1964, og vart åstad for eit blodbad under det islamske opprøret i Syria i april 1981 og særskild i 1982, då nesten 25 000 menneske vart drepne. Byen vart igjen åstad for strid mellom det syriske forsvaret og motstandsstyrkar, som ein av hovudarenaene under den syriske borgarkrigen i 2011 og 2012. Les meir …
VisSe nynorskhistorikk


Uke 2
Tre i dei magellanske subpolare skogane
Tre i dei magellanske subpolare skogane

Dei magellanske subpolare skogane er ein terrestrisk økoregion i det sørlegaste Sør-Amerika, som dekkjer delar av sørlege Chile og i langt mindre grad sørvestre område i Argentina. Det er ein økoregion med temperert lauvskog og blandingsskog i den neotropiske regionen, og inneheld dei sørlegaste skogane i verda. Det typiske treslaget i regionen er tre i slekta Nothofagus, sørbøk.

Den magellanske subpolare skogøkoregionen ligg vest for Andesfjella, som spring nord-sør i det meste av lengda, men bøyer austover nær sørspissen av Sør-Amerika, og endar ved øygruppa Eldlandet. Den magellanske økoregionen var dekt av isbrear under siste istid, og landskapet er djupt dissekert av fjordar, med mange øyar, viker og kanalar, inkludert Magellansundet, som skil Eldlandet frå det søramerikanske fastlandet. Les meir …
VisSe nynorskhistorikk


Uke 3
Fontanellar ved fødsel
Fontanellar ved fødsel

Fontanell er eit anatomisk kjennemerke ved hovudskallen til nyfødde. Det plar å visa til dei blaute og membranøse gapa mellom knoklane som dannar skalletaket hjå foster og nyfødde. Etterkvart blir det danna nytt bein mellom knoklane, skallesaumar eller suturar.

Fontanellane oppstår fordi dei ulike knoklane som dannar hovudskallen ikkje er vaksne heilt saman hjå nyfødde. Dei har runde hjørne, og har berre ei bindevevshinne mellom seg. Ved møtepunkta mellom tre eller fleire skallebein møter kvarandre, er hinneområdet større, og det blir danna fontanellar. Fontanellar bidreg til snøgg strekking og omforming av hjerneskallen, av di hjernen utvidar seg snøggare enn dei omfamnande knoklane veks. Les meir …
VisSe nynorskhistorikk


Uke 4
Logo til Age of Empires II: The Age of Kings
Logo til Age of Empires II: The Age of Kings

Age of Empires II: The Age of Kings er eit sanntidsstrategispel utvikla av Ensemble Studios. Dataspelet vart gjeve ut av Microsoft i 1999 for både Microsoft Windows og Macintosh. Spelet er ein del av Age of Empires-serien, og er det andre spelet i denne serien.

The Age of Kings er eit strategispel som går ut på å byggja opp ein eigen sivilisasjon og deretter å kjempa ned dei andre sivilisasjonane. I spelet vert ein introdusert for tretten sivilisasjonar: Britane, bysantinarane, keltarane, frankarane, mongolane, gotarane, kinesarane, japanarane, persarane, sarasenarane, teutonarane, tyrkarane og vikingane. Spelaren må sikta etter å samla grunnleggande ressursar – mat, ved, gull og stein – som kan brukast på å byggja landsbyar og laga hærar. I spelet er det fem historiebaserte oppdrag og felttog, slik at spelaren må ta høgde for bakgrunnshistorier og andre speleforhold. Ein kan velja mellom tre ulike einspelarmodusar og éin fleirspelarmodus. Les meir …
VisSe nynorskhistorikk


Uke 5
Måleri av slaget ved Culloden.
Måleri av slaget ved Culloden.

Jakobittopprøret i 1745, også kjent som «Forty-five Rebellion» eller berre «The '45», var eit forsøk av Karl Edvard Stuart på å ta tilbake den britiske trona for far sin, Jakob Edvard Stuart. Oppreisten gjekk føre seg under den austerrikske arvefølgjekrigen, då det meste av den britiske hæren kriga på Kontinentet. Han blei likevel slått ned, og viste seg å vera det siste av jakobittopprøra som hadde byrja i 1689 med større utbrot i 1708, 1715 og 1719.

Karl byrja opprøret 19. august 1745 ved Glenfinnan i Det skotske høglandet. Han erobra Edinburgh og sigra i slaget ved Prestonpans i september. Ved eit rådsmøte i oktober gjekk skottane med på å invadera England etter at Karl gav dei forsikringar om solid støtte frå engelske jakobittar samstundes som franske troppar ville gjera landgang i Sør-England. Trass i ein siger ved Falkirk Muir i januar 1746, gjorde slaget ved Culloden i april slutt på opprøret og mykje av støtta for Stuart-saka. Les meir …
VisSe nynorskhistorikk


Uke 6
David Gilmour i 2024
David Gilmour i 2024

David Gilmour (fødd 1946) er ein britisk gitarist, vokalist og låtskrivar som er mest kjend som medlem av bandet Pink Floyd. I tillegg har han arbeidd som plateprodusent for ei rekkje artistar, som Kate Bush, Grace Jones, Tom Jones, Elton John, B.B. King, Paul McCartney, John Lennon, Bob Dylan, The Who og Supertramp. Gilmour har vore aktiv i mange velgjerande organisasjonar og vart i 2003 tildelt Commander of the British Empire for arbeidet sitt.

Gilmour fekk tilbodet om å byrje i Pink Floyd seint i 1967, og Pink Floyd var ei kort tid eit femmannsband. Då Syd Barrett forlet bandet, tok Gilmour over rolla hans som gitarist, i tillegg til å medverke som låtskrivar. Gilmour er kjend for svært presise soloar med røter i blues. Soloane hans er kjende for å vere velkomponerte, sparsame, lyriske og emosjonelle. Gilmour har forklart at det han mangla på teknikk og fart måtte han ta igjen på melodi. I tillegg har han eksperimentert mykje og laga nye effektar ved hjelp av forsterkarar. Les meir …
VisSe nynorskhistorikk


Uke 7
Hortulan
Hortulan

Hortulan (Emberiza hortulana) er ein eurasisk medlem av busksporvfamilien Emberizidae. Hannen har grågrønt hovud, gul strupe og gule augeringar. Undersida er oransjebrun. Hoene kan skiljast frå hannane ved ei mattera farge på hovudet. Ungfuglane er farga ganske lite iaugefallande. Hortulan skil seg òg frå andre sporvar, til dømes gulsporv, i kroppsform. Hortulanen er slankare og vengene er lengre og smalare.

Hortulan er ein trekkfugl som lever i Afrika sør for Sahara vinterstid. Han hekkar i sørvestlege Eurasia frå Portugal i vest til nordvestlege Mongolia i aust. Arten er nesten utdøydd som hekkefugl i Noreg og er oppført som kritisk trua, CR, på norsk raudliste. Les meir …
VisSe nynorskhistorikk


Uke 8
India.Arie i 2009
India.Arie i 2009

India.Arie (fødd 1975) er ein amerikansk songar, låtskrivar, fløytist og gitarist. Arie er ein platina-seljande artist med over fem millionar album selt i USA og ti millionar i heile verda, og har vunne fire grammyprisar, mellom anna Best R&B Album. Ho har også verka som skodespelar. Arie har engasjert seg innan sosiale spørsmål og menneskerettar, både som artist og som ambassadør for UNICEF.

India.Arie gav ut debutalbumet sitt Acoustic Soul 27. mars 2001. Albumet fekk positiv omtale og var ein kommersiell suksess. I 2002 gav ho ut oppfølgjaralbumet Voyage to India. Ved grammyprisutdelinga i 2003 vann det Best R&B Album, medan singelen «Little Things» vann Best Urban/Alternative Performance. Songen «Get It Together» blei nytta på fleire filmar, mellom anna Brown Sugar (2002) og Shark Tale (2004). Les meir …
VisSe nynorskhistorikk


Uke 9
Topografisk kart over Spania
Topografisk kart over Spania

Spansk geografi omfattar landområdet til Spania, som ligg sørvest i Europa og dekkjer om lag 84 % av Pyrenéhalvøya. I tillegg til på Den iberiske halvøya finst det fleire spanske område: Balearane, ei øygruppe i Middelhavet, Kanariøyane i sørvest, 108 km vest for Nord-Afrika, og fem plazas de soberania, område som Spania har suverenitet over på og utanfor kysten av Marokko: Ceuta, Melilla, Islas Chafarinas, Peñón de Alhucemas og Peñón de Vélez de la Gomera.

Av grensene til Spania er 4 964 km (88 %) vatn og 1917,8 km land (12 %). Det kantabriske havet (Biscayabukta) ligg i nord, Middelhavet og Det baleariske havet ligg i aust og søraust, Portugal og Nord-Atlanteren i vest og Frankrike og Andorra i nordaust langs Pyreneane. Middelhavskysten er 1660 km lang og atlanterhavskysten 710 km. Pyrenane er ei fjellkjede som strekkjer seg 435 km frå Middelhavet til Biscayabukta. Heilt sør i Spania ligg Gibraltarsundet, som skil Spania og resten av Europa frå Marokko i Nord-Afrika. På det smalaste er sundet mellom Spania og Marokko berre 13 km. Les meir …
VisSe nynorskhistorikk


Uke 10
Utsyn over St. Gallen
Utsyn over St. Gallen

St. Gallen er ein by og ein kommune og hovudstad i kantonen St. Gallen i Sveits. St. Gallen ligg ved Steinach, ei elv som munnar ut i Bodensjøen. Byen ligg 675 meter over havet. Kommunen har 75 833 innbyggjarar (2018) og eit areal på 39 km².

Byen var grunnlagd på 600-talet og vaks opp rundt St. Gallen-klosteret, som vart skipa på 700-talet. Bynamnet St. Gallen er etter vandrarmunken Gallus. I dag er byen rekna som det kulturelle og økonomiske senteret i Aust-Sveits. Største turistmåla i byen er stiftskyrkja og katedralen, det gamle St. Gallen-klosteret og stiftsbiblioteket. Alle bygningane er på verdsarvlista til UNESCO. Les meir …
VisSe nynorskhistorikk


Uke 11
Langsnuta flaggermus
Langsnuta flaggermus

Langsnuta flaggermus (Platalina genovensiu) er ein art i bladnasefamilien Phyllostomidae. Arten finst berre i nordlege delar av Chile og i Peru. Han lever for det meste av nektar og frukt frå kaktus. Arten er sjeldan, men har ei vid utbreiing med minst 25 kjende populasjonar. Han er oppført som nær trua på grunn av habitatsdegradering som fører til tap av den viktigaste matkjelda hans.

Langsnuta flaggermus har vanlege mål på rundt 81 mm i total lengd, vengespenn på 341 mm, og vekt mellom 19,5 og 19,9 gram. Ho er den største flaggermusa i underfamilien Lonchophyllinae. Denne storleiken kan vere ei tilpassing til nattlege temperaturar som nærmar seg 0°C. Arten er kjend for det svært lange snutepartiet, som kan indikere auka spesialisering. Les meir …
VisSe nynorskhistorikk


Uke 12
Jean-François Champollion
Jean-François Champollion

Jean-François Champollion (1790–1832) var ein fransk egyptolog som er kjend for å ha dechiffrert dei egyptiske hieroglyfane. I 1808 oppdaga han prinsippet som låg til grunn for ligaturane (grupperinga) til teikna. Basert på likskapen med ein av dei koptiske dialektane, hevda han at dei egyptiske hieroglyfane ikkje uttrykte vokalar. I 1810 la han fram påstanden om at dei egyptiske hieroglyfane vart nytta både som ideogram (som uttrykkjer ein ide) og som fonogram (som uttrykkjer eit fonem). I 1812 la han fram ein teori om kronologien i skrifta, som gjekk ut på at kursiv hieratisk skrift var ein forenkla versjon av hieroglyfane. I 1821 klarte han å dechiffrera dei fyrste kongelege inskripsjonane på Rosettasteinen, mellom andre dei til Ptolemaios V. Noko seinare klarte han, ved hjelp av inskpripsjonar på ein obelisk og ein tospråkleg papytus, å tyda inskripsjonane til Kleopatra. Les meir …
VisSe nynorskhistorikk


Uke 13
Frå skodespelet Toves værelse
Frå skodespelet Toves værelse

Dansk litteratur omfattar litteratur skriven av danskar, i Danmark eller på dansk. Dei fyrste spora stammar frå runeinnskrifter frå jernalderen og vikingtida, men begynner for alvor i mellomalderen og nyare tid. Dansk litteratur omfattar forfattarar som Saxo Grammaticus, Søren Kierkegaard, H.C. Andersen, Henrik Pontoppidan og Karen Blixen. Sidan Danmark i ein del av historia si òg hadde overherredøme over Noreg, har dei to nasjonane mykje felles kultur og litteratur og deler derfor ein del forfattarar. Den best kjende av desse er Ludvig Holberg.

Dei eldste bevarte tekstane frå Danmark er runeinnskrifter på minnesteinar og andre objekt. På 1100-talet blei dei fyrste eigentlege danske litterære verka til, og kring 1200 blei hovudverket frå dansk mellomalder, Gesta Danorum (Føretaka til danane) om den heroiske fortida til Danmark skrive av Saxo på latin. Les meir …
VisSe nynorskhistorikk


Uke 14
Jaktfalk
Jaktfalk

Jaktfalk (Falco rusticolus) er den største av falkeartane. Han hekkar sirkumpolart ved arktiske kystar, på tundra, og øyane i Nord-Amerika og den eurosibiriske regionen. Dette er i hovudsak leveområdet gjennom alle årstider, men nokre jaktfalkar spreier seg breiare etter hekkesesongen, eller om vinteren. Individuelle trekk kan ta fuglar over lange avstandar. Fjørdrakta varierer geografisk, og fuglane er farga frå heilt kvite til mørkebrune. Desse fargevariasjonane kallar ein morfar. Som andre falkar syner han kjønnsdimorfisme, der hoa er mykje større enn hannen. Typiske byttedyr inkluderer ryper og vassfuglar, som han kan fange i flukta; han kan òg ta pattedyr.

Jaktfalken har lenge hatt tilhøve til menneske, først og fremst utnytta i jakt, falkoneri. Han har status som den offisielle fuglen i Nordvestterritoria i Canada. Den kvite falken i toppen av våpenskjoldet til den islandske republikken er ein fargevariasjon av jaktfalk. Les meir …
VisSe nynorskhistorikk


Uke 15
Mount Ruapehu
Mount Ruapehu

Mount Ruapehu er ein aktiv stratovulkan ved den sørlege enden av Taupo Volcanic Zone på New Zealand. Han ligg 23 km nordaust for Ohakune og 40 km sørvest for den sørlege breidda til Tauposjøen, i Tongariro National Park. Dei største skisportsentera og dei einaste isbreane på Nordøya ligg i hellingane til vulkanen.

Ruapehu er ein av dei mest aktive vulkanane på jorda, og den største aktive vulkanen på New Zealand. Toppen er det høgaste punktet på Nordøya, og omfattar tre større toppar: Tahurangi (2 797 m), Te Heuheu (2 755 m) og Paretetaitonga (2 751 m). Det djupe, aktive kratereret ligg mellom toppane, og vert fylt til ein kratersjø mellom dei store utbrota. Les meir …
VisSe nynorskhistorikk


Uke 16
Eddi Reader
Eddi Reader

Eddi Reader (fødd 1959) er ein skotsk songar og låtskrivar som er kjend som songar for Fairground Attraction og for sin eigen solokarriere. Ho har vunne tre BRIT Awards. I 2003 bidrog ho til ny merksemd kring den skotske nasjonaldiktaren Robert Burns.

Reader byrja spela gitar som tiåring, og var gatemusikant, fyrst i Sauchiehall Street i Glasgow, så tidleg i 1980-åra i London og rundtom i Europa, der ho også arbeidde med sirkus- og andre gateunderhaldarar. Ho svarte på ein annonse i musikkpressa og drog til London for å spela audition for og bli med i post-punk-gruppa Gang of Four. Deretter blei ho med gruppa på turne i USA. Tilbake i Storbritannia og ute av gruppa byrja Reader å arbeida som session-songar i London, med jobbar som å synga jinglar for radioreklamar og som songar med Eurythmics, The Waterboys, Billy MacKenzie, John Foxx og Alison Moyet. Les meir …
VisSe nynorskhistorikk


Uke 17
Eberbach kloster
Eberbach kloster

Eberbach kloster er eit nedlagt cisterciensarkloster nær Eltville am Rhein i Rheingau i Tyskland. Med sine imponerande bygningar i romansk og tidleg gotisk stil er klosterkomplekset rekna som eit av dei mest utsegnskraftige døma på arkitektonisk arv i delstaten Hessen.

Klosteret vart grunnlagt i 1136 av Bernard av Clairvaux som det første cisterciensarklosteret på austsida av Rhinen. Eberbach vart tidleg eit av dei største og mest aktive klostera i Tyskland, og herifrå skipa dei ei rekkje nye kloster. Då Eberbach var på sitt mektigaste på 1100 og 1200-talet budde det om lag 100 munkar og 200 lekbrør i klosteret.

Vinteren 1985/1986 vart interiørscenene til filmen Rosens navn tatt opp her. Klosteret er ein av hovudscenane for den årlege Rheingau Musik Festival. Les meir …
VisSe nynorskhistorikk


Uke 18
Bobbysocks i Eurovision Song Contest 1985.
Bobbysocks i Eurovision Song Contest 1985.

Eurovision Song Contest 1985 var den 30. utgåva av Eurovision Song Contest, den årlege songtevlinga for medlemslanda av organisasjonen EBU. Tevlinga fann stad i Sverige som følgje av den svenske sigeren året før. Sveriges Television produserte sendinga, og finalen blei halden laurdag 4. mai 1985 i Scandinavium i Göteborg.

Til saman deltok 19 land, det same talet som året før. Jugoslavia og Nederland valde å ikkje delta, mens Hellas og Israel var tilbake etter fråværet i 1984. For fyrste gong vann Noreg, representert av Bobbysocks og «La det swinge», skriven av Rolf Løvland. Sigeren skapte gledesrus og jubel i Noreg, og medlemmane i Bobbysocks blei tekne imot som heltar i heimlandet dagen etter finalen. I den påfølgjande veka spelte NRK radio «La det swinge» heile 429 gongar – tilsvarande 20 timar. Les meir …
VisSe nynorskhistorikk


Uke 19
Saidnaya.
Saidnaya.

Saidnaya er ein by i fjella i Syria som ligg 1500 meter over havet, 27 km nord for Damaskus. Sjølv om namnet er ortografisk litt forskjellig på arabisk, er stavinga nesten lik den arameiske ortografien for namnet på «Vår frue», og viser nesten heilt sikkert til Jomfru Maria. Det står eit kjent ikon av Jomfru Maria i hovudkyrkja i byen som vert høgt akta av både kristne og muslimar her.

Saidnaya har eksistert sidan oldtida, sidan minst 500-talet fvt., då han vart kjend med det arameiske namnet Danaba. Han vart eit viktig senter for kristendom, lenge før kristendomen vart den offisielle religionen i Romarriket. Byen har lenge vore eit senter for kristne pilegrimar frå heile verda, som kjem til Saidnaya for å fornye trua si og for læking. Les meir …
VisSe nynorskhistorikk


Uke 20
Alexandros Panagis i Eurovision 1995.
Alexandros Panagis i Eurovision 1995.

Eurovision Song Contest 1995 var den 40. utgåva av Eurovision Song Contest. Tevlinga blei arrangert av den irske kringkastaren RTÉ, og finalen fann stad laurdag 13. mai 1995 i Point Theatre i Dublin i Irland. Dette var tredje året på rad at Irland arrangerte finalen etter å ha vunne tevlinga i 1992, 1993 og 1994. Programleiaren var den irske journalisten Mary Kennedy.

EBU justerte ned talet på deltakarland frå 25 til 23 for å sikre seg at programmet ikkje overskreid tre timar. Dei sju dårlegaste plasserte landa i 1994 måtte difor stå over tevlinga dette året: Estland, Finland, Litauen, Nederland, Romania, Slovakia og Sveits, som mista sin fyrste finale i tevlinga si historie. Etter ei tett avrøysting vann Noreg sin andre siger, denne gongen med gruppa Secret Garden og songen «Nocturne». Vinnarlåten var komponert av Rolf Løvland, som også hadde skrive «La det swinge», den fyrste vinnarlåten til Noreg frå 1985. Les meir …
VisSe nynorskhistorikk


Uke 21

Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 21, 2025
VisSe nynorskhistorikk


Uke 22

Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 22, 2025
VisSe nynorskhistorikk


Uke 23

Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 23, 2025
VisSe nynorskhistorikk


Uke 24

Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 24, 2025
VisSe nynorskhistorikk


Uke 25

Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 25, 2025
VisSe nynorskhistorikk


Uke 26

Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 26, 2025
VisSe nynorskhistorikk


Uke 27

Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 27, 2025
VisSe nynorskhistorikk


Uke 28

Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 28, 2025
VisSe nynorskhistorikk


Uke 29

Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 29, 2025
VisSe nynorskhistorikk


Uke 30

Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 30, 2025
VisSe nynorskhistorikk


Uke 31

Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 31, 2025
VisSe nynorskhistorikk


Uke 32

Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 32, 2025
VisSe nynorskhistorikk


Uke 33

Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 33, 2025
VisSe nynorskhistorikk


Uke 34

Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 34, 2025
VisSe nynorskhistorikk


Uke 35

Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 35, 2025
VisSe nynorskhistorikk


Uke 36

Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 36, 2025
VisSe nynorskhistorikk


Uke 37

Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 37, 2025
VisSe nynorskhistorikk


Uke 38

Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 38, 2025
VisSe nynorskhistorikk


Uke 39

Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 39, 2025
VisSe nynorskhistorikk


Uke 40

Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 40, 2025
VisSe nynorskhistorikk


Uke 41

Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 41, 2025
VisSe nynorskhistorikk


Uke 42

Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 42, 2025
VisSe nynorskhistorikk


Uke 43

Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 43, 2025
VisSe nynorskhistorikk


Uke 44

Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 44, 2025
VisSe nynorskhistorikk


Uke 45

Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 45, 2025
VisSe nynorskhistorikk


Uke 46

Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 46, 2025
VisSe nynorskhistorikk


Uke 47

Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 47, 2025
VisSe nynorskhistorikk


Uke 48

Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 48, 2025
VisSe nynorskhistorikk


Uke 49

Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 49, 2025
VisSe nynorskhistorikk


Uke 50

Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 50, 2025
VisSe nynorskhistorikk


Uke 51

Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 51, 2025
VisSe nynorskhistorikk


Uke 52

Wikipedia:Ukens artikkel på nynorsk/Uke 52, 2025
VisSe nynorskhistorikk


Wikipedia:Ukens artikkel · Arkiv for nynorskartiklene: 2005  · 2006  · 2007  · 2008  · 2009  · 2010  · 2011  · 2012  · 2013  · 2014  · 2015  · 2016  · 2017  · 2018  · 2019  · 2020  · 2021  · 2022  · 2023  · 2024  · 2025