Kvinner opererer underlivet: Kirurgens advarsel
Etter årevis med plager opererte «Anna» underlivet - og hun er ikke den eneste, ifølge studie. - Mange forteller om ubehag, sier kirurg, og avslører hvem operasjonen kan hjelpe – og hvem som bør styre unna.

Intimkirurgi er et tema som fortsatt er tabubelagt for mange, til tross for at det stadig vekk snakkes mer om. I fjor intervjuet Dagbladet Inger-Lise som mente at underlivsoperasjonen var noe av det beste hun har gjort.
Antall kvinner som opererer underlivet har økt de siste åra. I en studie publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2025, oppga to prosent av de kvinnelige studiedeltagerne at de hadde operert underlivet, og fem prosent oppga at de ønsket å operere underlivet.
Ifølge plastikkirurg Amin Kalaaji er det flere grunner til at kvinner søker denne typen kirurgi. Og det handler ikke om å «designe» en vagina, slik noen kanskje tror.
- Det vanligste er at kvinner opplever sjenanse, fysiske eller praktiske utfordringer knyttet til intimområdet, sier Kalaaji.
Han fortsetter:
- Mange forteller om ubehag ved bruk av klær, under trening, eller i forbindelse med samleie. I tillegg kan det være hygieniske problemer som skaper plager i hverdagen.

Behovskapt inngrep
For enkelte handler det også om endringer etter fødsel eller aldring, som kan føre til at vaginaen føles utvidet. Dette kan påvirke både den fysiske og psykiske opplevelsen av intimitet, ikke bare for kvinnen selv, men også for partneren, opplyser Kalaaji, som daglig opererer kvinners underliv ved Oslo Plastikkirurgi klinikk.
- Labia, altså de ytre eller indre kjønnsleppene, er ofte genetisk bestemt, på samme måte som for eksempel store bryst. En av mine pasienter var 48 år gammel og hadde vurdert å operere seg helt siden tenårene. Det sier noe om hvor dypt dette sitter hos mange. Dette er ikke noe som er medieskapt, det er behovskapt, understreker han.
Mange kvinner bruker lang tid på å ta beslutningen om å gjennomføre et inngrep.
- Den gjennomsnittlige betenkningstiden er seks år. I tillegg kommer det store skrittet det er å faktisk oppsøke lege, kle av seg og snakke om noe så privat. Det må møtes med respekt og etisk forsvarlighet.
Opererte seg
For Anna oppsto problemene med noe så hverdagslig som å sitte, som stadig ble mer ubehagelig. Etter hvert ble det direkte vondt. Å sitte lenge av gangen ble et problem: på jobb, i bilen, hjemme ved kjøkkenbordet.
NB: Anna heter egentlig noe annet, og ønsker å stille opp i Dagbladet anonym. Hun er operert ved en av klinikkene som omtales i denne artikkelen. Bildene i denne artikkelen er ikke av hennes underliv.
- Det føltes som om vevet i underlivet var blitt så tynt at polstringen bare var borte. Jeg prøvde å klippe opp en yogamatte og bruke som en slags pute å sitte på, men det hjalp ikke. Jeg klarte ikke lenger å ignorere det.
Hun oppsøkte en gynekolog og tok opp plagene. Svaret hun fikk, var at underlivet hennes så helt normalt ut.
- Det ble ikke gjort noe mer. Jeg skjønner at mye forandrer seg med alderen, men jeg tenkte likevel: «Jeg er snart 60 – hvordan skal dette gå når jeg er 80?» Jeg følte ikke at problemet mitt ble tatt helt på alvor.
Uten videre hjelp begynte Anna å søke på egen hånd. Etter hvert fant hun en klinikk som spesialiserte seg på behandlinger hun ikke var klar over at eksisterte.
- Det var litt flaut å ta kontakt, men samtidig var jeg nysgjerrig og ville vite hva som faktisk kunne gjøres.
På Oslo Plastikkirurgi klinikk fikk hun en grundig vurdering. Hun ble fortalt at hun kunne få fjernet litt av de indre kjønnsleppene, gjennomføre en fetttransplantasjon for å gjenskape polstring, og få innsnevret skjedeåpningen.
- Jeg trodde slike inngrep kun handlet om utseende. Jeg har aldri hatt et behov for å endre på hvordan jeg ser ut. For min del handlet det om funksjon, komfort og å slippe smerte.

- Himmelsk fornøyd
Kirurgen sa også at Anna kunne få et mye bedre sexliv.
- Det traff meg på en måte jeg ikke forventet. For selv om det ikke var hovedgrunnen, handlet dette også om intimitet, og det å ha det godt med kroppen sin.
Etter inngrepet merket Anna raskt en stor forskjell. Da Dagbladet snakker med henne, er det tre uker siden operasjonen.
- Jeg er så himmelsk fornøyd. Det er en lettelse å kjenne at kroppen fungerer bedre igjen. Jeg kjenner allerede at ting er mer som de skal, og det blir spennende å se hvordan det påvirker sexlivet også.
Til daglig jobber Anna som hudpleier, og snakker ofte til kundene sine om kropp, aldring og helse. Hun er tydelig på at kunnskapen om kvinnehelse fortsatt er altfor lav – også blant helsepersonell.
- Dette er noe jeg blir oppriktig frustrert over. For det mange ikke vet, er at det finnes hjelp! Og det er ikke godt nok at vi selv må finne ut av alt gjennom lange søk på nettet. Det er ikke gitt at man finner disse løsningene selv. Men det burde være det, sier hun.
Opererer ikke alle
Så, hvordan foregår et intimkirurgisk inngrep?
Dr. Kalaaji forklarer at prosessen starter med en grundig konsultasjon, der det også tas bilder, og pasienten får se før- og etterbilder av andre med lignende utgangspunkt.
- Kirurgen vurderer om inngrepet vil ha en reell effekt, og sier nei dersom potensialet for forbedring er for lite. Hvis noen kommer og ber om en «designervagina», sier jeg konsekvent nei. Det er ikke det dette handler om.
Selve operasjonen tar vanligvis mellom én og to og en halv time. Noen ganger kombineres ulike inngrep, avhengig av behovet. Det er viktig at pasienten har noen som kan hente dem etter operasjonen, og at god hygiene ivaretas i tiden etterpå. Regelmessige kontroller sørger for at tilhelingen går som den skal.
- Hva med risiko og bivirkninger?
- Som ved alle kirurgiske inngrep finnes det en viss risiko. Det kan oppstå infeksjoner, blødninger eller sårrifter. I noen tilfeller kan man fjerne for mye vev. Derfor er det avgjørende at inngrepet utføres av en erfaren kirurg. Likevel er risikoen lav, men det krever et tett samarbeid mellom pasient og kirurg, og grundig informasjon på forhånd, forteller Kalaaji.
- Hva sier kvinnene om resultatene?
- Våre undersøkelser viser at 90 prosent av pasientene er fornøyde. Mange forteller at det nesten har vært livsendrende. I noen tilfeller kan det være behov for små justeringer, og da tilbyr vi gratis korreksjon innen ett år. Det handler om å sikre et godt og varig resultat.
For Kalaaji er det viktig å understreke at intimkirurgi ikke handler om å endre noe som er «unormalt».
- For alt er i utgangspunktet normalt, både form og størrelse varierer mye. Men når det fører til fysiske, praktiske eller psykiske problemer, kan det være riktig å vurdere en løsning. Da er det viktig at kvinnen blir møtt med forståelse, kunnskap og respekt.
- Lager ikke en mal
Plastikkirurg Ine Mørk ved Akademiklinikken i Oslo har i flere år spesialisert seg på intimkirurgi, og hun ser et bredt spekter av kvinner oppsøke henne med samme behov.
- Den eldste jeg har hatt på kontoret var over 80, forteller Mørk, og legger til at gjennomsnittsalderen blant pasientene hennes ligger på rundt 35-40 år.
Felles for mange av kvinnene er at de har gått med tanken lenge, og at det koster mye å faktisk ta kontakt.
- Mange skammer seg over å ta kontakt i det hele tatt, sier hun.
Pasientene hennes forteller ofte om konkrete, daglige plager.
- De får gnagsår av sykling, ubehag ved samleie, og de må justere kjønnsleppene flere ganger daglig for å kunne gå med truser, tights eller bikini. Mange har problemer med å holde seg rene, og er hele tiden bevisste på at de må ta hensyn til underlivet sitt.
- Etter operasjonen er disse tankene og bekymringene borte i all hovedsak, og de har et problem mindre.

Mørks mål er å sikre naturlige resultater, uten for eksempel overdreven fjerning av vev.
- Resultatet ser helt naturlig ut. Det som er helt genuint med denne teknikken er at alle ser like forskjellige ut etterpå. Det er ikke slik at man lager til en mal.
Sier også nei
Hun viser både før- og etterbilder til pasientene sine, men også bilder av inngrep som har gått galt – for å understreke viktigheten av å velge kirurg med kompetanse og erfaring.
Til tross for stor etterspørsel sier også hun nei til flere pasienter, særlig hvis motivasjonen ikke er riktig.
- De som blir sendt av mannen, for eksempel, ber jeg om å tenke seg om en gang til, og vurdere om de gjør det av de riktige årsakene. Eller de som vil fjerne altfor mye hud.
Hun understreker at hun alltid vurderer om inngrepet faktisk vil gjøre en forskjell i pasientens hverdag.
- Jeg har flere ganger sendt pasienter ut igjen med beskjed om at de ser fine ut og ikke trenger operasjon.
For Mørk handler det å velge riktig kirurg om mer enn bare utdanning, det handler om engasjement og spesialisering.
- Det viktigste er å velge kirurg med omhu, og ikke fokusere på pris eller å velge utlandet. Gå til en kirurg som har ekstra interesse for inngrepet.
- Alltid en risiko
Sexolog Siv Gamnes har tidligere uttalt i Dagbladet at hun støtter de kvinnene som ønsker å operere underlivet sitt til det bedre, dersom plagene går utover dagliglivet på grunn av smerter.
- Noen har medisinske grunner til å gjøre det. Da er det fint at operasjonsmuligheten finnes, som man kan benytte seg av hvis man har lyst og behov. Likevel er det viktig å huske på at det aldri er risikofritt å legge seg under kniven.

Hun fortsetter:
- Uavhengig av kirurgen kan det oppstå komplikasjoner, spesielt i det området. Det kan være at huden blir mindre elastisk, følelsesløs, man kan få infeksjon og det kan dannes arrvev. Derfor tenker jeg at det bør være en god grunn til å operere seg der nede.
Gamnes råder til å undersøke nøye rundt hvem som har best kompetanse på området.
- Gå til noen med god og lang erfaring, og som kan vise til vellykkede resultater, oppfordrer hun.