Sjokkopptreden
Wikileaks-grunnlegger Julian Assange tilbrakte 14 år på rømmen. I dag dukket han opp i Roma.
Hele verdens øyne var i dag rettet mot Roma og pave Frans' begravelse. Den hadde samlet et kobbel av verdens statsledere og kongelige. Men også blant det allmenne publikum dukket det opp profilerte ansikter.
En av dem er Julian Assange (53). Redaktøren og aktivisten var i 2006 en av grunnleggerne av nettstedet Wikileaks, som i flere omganger publiserte hemmeligstemplet materiale fra flere land.
Australieren var lenge tiltalt av den amerikanske regjeringen for sin rolle i 2010-lekkasjen av rundt 700 000 hemmeligstemplede dokumenter knyttet til krigene i Irak og Afghanistan. I 2010 ble han også anklaget for voldtekt i Sverige.
Holdt seg unna offentligheten
Det samme året startet livet hans på rømmen fra myndighetene. Han tilbrakte store deler av perioden mellom 2010 og 2024 på Ecuadors ambassade i London for å unngå arrestasjon, samt at han har sonet i det beryktede Belmarsh-fengselet i London.
I juni i fjor ble han løslatt etter fem år i fengsel. Han inngikk forlik med USA der han erklærte seg skyldig i ett tiltalepunkt for å ha offentliggjort hemmelighetstemplet informasjon og ble dermed en fri mann.
Størsteparten av livet i frihet har han tilbrakt i Australia uten å vise seg eller uttale seg i offentligheten. Han hadde sin første offentlige opptreden etter løslatelsen da han i oktober i fjor vitnet for Europarådet i Strasbourg.
- Pavens støtte
Den 53 år gamle journalisten og aktivisten ble observert sammen med familie på Petersplassen i Roma i dag.
«Nå som Julian er fri, har vi alle kommet til Roma for å uttrykke familiens takknemlighet for pavens støtte under Julians forfølgelse», sa Assanges kone Stella i en melding sitert på X-siden til Wikileaks.
Aktivisten skal ha fått omfattende støtte fra paven opp gjennom åra.
«Barna våre og jeg hadde æren av å møte pave Frans i juni 2023 for å diskutere hvordan vi kan løslate Julian fra Belmarsh-fengselet», sa Stella Assange.
Straffesaken mot Assange har i mange år vært svært omstridt, da flere har sett på ham som en forkjemper for ytringsfrihet og ansvarliggjøring av etterretning- og militæraktivitet.
Store folkemengder
Pave Frans (88) døde av hjerneslag og påfølgende hjertestans andre påskedag.
Paven vil bli gravlagt i Santa Maria Maggiore-basilikaen i Esquilino-nabolaget i Roma, noe som bryter med den langvarige tradisjonen å gravlegge paver i Vatikanet, skriver The Guardian.
Pave Frans brøt også med tradisjonene for pavelige begravelser da han i fjor godkjente enklere seremonier uten forhøyet båre, og bestemte at han selv ønsker å begraves i en enkel trekiste foret med sink.
Dette er i stedet for den tradisjonelle løsningen med tre kister plassert inn i hverandre.
Etter pavens død har tusenvis av mennesker ankommet Vatikanet for å vise ham den siste ære.
Under selve gravleggingen ventes mellom 200 000 og 500 000 mennesker fra hele verden.
