1265 AG3-geværer forsvunnet fra Forsvaret

Forsvarets egne tall viser at 1265 AG3-er er forsvunnet. Ingen vet hvor disse er, men det fryktes at enkelte våpen kan ha havnet i kriminelle miljøer.

Les også:

Morgenen 5. april 2004 inntar et ranslag Stavanger sentrum, bevæpnet med militære våpen. Politimann Arne Sigve Klungland blir skutt og drept under NOKAS-ranet.

Drapsvåpenet er et AG3-gevær som hadde forsvunnet fra det norske Forsvaret.

En HV-soldat hadde solgt våpenet til en kamerat, ifølge en artikkel i Dagbladet. Det endte til slutt opp i ranernes hender.

Det forsvinner stadig våpen fra Forsvaret. Under en Heimevernsøvelse tidligere i år ble et AG3-gevær stjålet fra en soldats bil. For to uker siden dukket det plutselig opp en AG3 i et roteskap på Blindern.

I tapsregisteret til Forsvaret går det frem at 1265 AG3-geværer har forsvunnet siden 1968.

I gjennomsnitt betyr det at det forsvinner ett gevær omtrent annenhver uke, eller rundt 30 i året.

Forsvaret vet ikke hvor disse våpnene er.

— Det er jo veldig alvorlig. Det er alltid alvorlig når et våpen forsvinner. Ett tapt våpen er ett for mye, sier kaptein Eivind Byre, fungerende informasjonssjef i Forsvarets logistikkorganisasjon, til Aftenposten.no.

En stor del av våpnene som forsvinner har tilhørt HV-soldater som har hatt dem hjemme, ifølge Byre. Men hvor mange av disse som ble mistet på øvelse, er tapt i brann eller er stjålet fra private hjem eller fra Forsvarets lagere, fører ikke Forsvaret statistikk over.

— Jeg vil ikke spekulere, men vil ikke utelukke at så mye som halvparten skyldes tyverier, sier Byre.

- Hvor blir det av våpnene som blir stjålet?

— Det blir bare spekulasjoner, kanskje politiet kan si noe om det. Men det er flere eksempler på at politiet har beslaglagt våpen som tilhører Forsvaret hos kriminelle, sier han.

Våpen i "lurvete miljøer"

Men politiinspektør Bjørn Vandvik i Oslo politidistrikt sier at militære våpen blant kriminelle ikke er noe stort problem i Oslo. Siden 2005 har Oslo politidistrikt fått inn 65 militære våpen, både i forbindelse med beslag i straffesaker, som hittegods eller som ble levert inn frivillig. 14 av disse var AG3-er.

Professor på Politihøyskolen, Paul Larsson, tror derimot at mange av våpnene havner i tvilsomme miljøer.

— Det er nok våpen i en del lurvete miljøer som kommer fra Forsvaret. Det er nok av våpengærninger rundt omkring som har mye våpen, og mange burde definitivt ikke hatt dem. Det er kjekt å ha en AG3, liksom. Du ser saker der det forsvinner våpen, og så dukker de opp i disse bikermiljøene. Deres bruk av dem har vi ingen garanti for, sier Paul Larsson, som understreker at han ikke har gjort noe forskning på akkurat dette.

Tidligere politispaner Johnny Brenna istemmer:

- Jeg husker at da jeg jobbet mot ransmiljøet fikk jeg stadig høre om våpen som var tatt fra det og det lageret til Forsvaret. Det gikk veldig mye i AG3-er og MP5-er og sånt, sier Brenna.

Tok ti år før tapt våpen ble registrert

Forsvaret innrømmer at tallmaterialet deres er mangelfullt. For å finne ut hvordan våpnene er forsvunnet, må de gå inn i hver enkelt sak.

— Vi skulle gjerne kunne tatt ut konkret statistikk for hvordan tapene fordeler seg. Tapsregisteret er ikke mangelfult i forhold til den jobben vi har med å holde oversikt i hver enkelt sak, men det er mangelfullt i forhold til å kunne gi ut statistikker. Det er noe vi ønsker å få til med et nytt datasystem, sier Eivind Byre i Forsvaret til Aftenposten.no.

Så langt i år har Forsvaret registrert 11 nye AG3-er i tapsregisteret. Men ingen av disse våpnene forsvant i år. Ett av våpnene ble stjålet allerede i 2001. Først i år havnet det i Forsvarets register.

-Tallene fremkommer på denne måten på grunn av konvertering av data fra et system til et annet, samt at saksbehandlingen hos granskningskommisjonen har tatt tid, forklarer Byre.

Blant de 11 våpnene ble syv stjålet fra privata bopel. Tre geværer ble tapt i brann. Ett AG3-er registrert som tapt, men ifølge Byre sannsynligvis innlevert. I 2010 ble 11 AG3-er registrert som tapt.

Vigrid og MC-gjenger

Forsvaret har opplevd to store våpeninnbrudd på 2000-tallet, men de fleste våpnene har kommet til rette igjen. Noen av de involverte i tyveriet på Jørstadmoen, der blant annet 66 AG3-er ble stjålet, hadde tilknytning til høyreekstreme Vigrid. Politiet har tidligere beslaglagt AG3-er blant annet hos medlemmer av MC-klubber og i Oslos gjengmiljø, viser et søk i avisarkiver.

Etter våpeninnbruddene på 2000-tallet og flere tragedier med HV-våpen, skjerpet Forsvaret sikkerheten. Nye alarmsystemer ble montert og antall lagre redusert. Nå må våpnene oppbevares i to separate deler i private hjem. Tennstempelet og fjæren må leveres inn til Heimevernet så våpenet ikke kan brukes.

Teller ikke våpnene fysisk

Oberstløytnant og kommunikasjonssjef i Heimevernet Nils Arne Skaret forsvarer at soldatene har våpen hjemme.

— Da har de et våpen som er innskutt og tilpasset den enkelte soldat. Beredskapsmessig er det en fordel, sier han.

- Men det er også fare for at våpnene forsvinner?

— Ja, det er noen som forsvinner, og det veldig synd. Ethvert våpen som forvinner er en alvorlig sak for oss. Men at våpenet lagres nedlåst i to separate deler, at stempel og fjær er inndratt og at vi teller dem årlig medvirker til at vi har så god kontroll som det er mulig å ha, sier han.

Tidligere ble våpnene fysisk talt under årlige øvelser. Nå er det slutt på årlige øvelser. Derfor startet HV for fullt med et nytt system i fjor. Hvert år sender HV ut et brev til alle soldatene med våpen hjemme, og soldatene sender inn våpennummeret til HV.

- Det er vel egentlig noe bevis på at de har våpenet?

— Da må vi stole på at soldatene leser av sitt våpennummer riktig og sender det tilbake til oss, sier Skaret.