Hopp til innhold

Ivano-Frankivsk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ivano-Frankivsk

Flagg

Våpen

LandUkrainas flagg Ukraina
OblastIvano-Frankivsk oblasts flagg Ivano-Frankivsk oblast
Grunnlagt1662
1663 (godlkjent)
Oppkalt etterIvan Franko
Postnummer76000–76490
Retningsnummer0 342
Areal119 kvadratkilometer
Befolkning238 196[1] (2022)
Bef.tetthet2 001,65 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.244 meter
Nettside
Posisjonskart
Ivano-Frankivsk ligger i Ukraina
Ivano-Frankivsk
Ivano-Frankivsk
Ivano-Frankivsk (Ukraina)
Kart
Ivano-Frankivsk
48°55′22″N 24°42′38″Ø
Ivano-Frankivsk på Commons

Ivano-Frankivsk (ukrainsk: Івано-Франківськ; tidligere Stanyslaviv)[a] er en by i Ukraina som er hovedstad for Ivano-Frankivsk oblast vest i landet i den historiske regionen Galicja ved foten av Karpatene.[3]

Byen tilhørte Polen til 1939 da Tyskland og Sovjetunionen delte landet mellom seg.[4][5] Befolkningen er på 225 000 (2025),[trenger referanse] folketallet var 204 200 (2004). Ivano-Frankivsk er sammen med Lviv og Ternopil hovedbyene i det østlige Galicja.[5] Byen ligger på Pokut-sletten mellom elvene Bystrytsia Nadvirnjansjka og Bystrytsia Solotvynsjka.

Av kulturminner er det blant annet fint bevarte armenske, ortodokse, gresk-katolske og romersk-katolske kirkebygg. I sentrum er det flere renoverte bygg fra Habsburg-tiden. Den stor synagogen er i hovedsak bevart bortsett fra at de fire løkkuplene er borte. Synagogen ble gitt tilbake til det jødiske samfunnet etter 1991, byen har omkring 300 jødiske innbyggere.[5]

Byen hadde tradisjonelt en del industri innenfor blant annet næringsmidler og lærvarer samt oljeraffinering.[6]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Byen ble opprettet i 1662[5][3] som en privat festning av Potocki-familien og fikk navnet Stanisławów etter yngste sønn i familien.[3] Den beskyttet det polsk-litauiske samvelde fra tatarenes invasjoner og motsto også angrep fra tyrkiske og russiske styrker. Byen ble grundig ombygd i renessansen, og fikk tilnavnet Lille Leopolis. Byen var et viktig sentrum for armensk kultur i Polen-Litauen.

Etter Polens delinger ble byen del av Habsburg-imperiet med det tyske navnet Stanislau[3] og deretter av det autonome kongedømmet Galicia og Lodomeria.[trenger referanse] Fra 1867 til 1918 var byen del av dobbelmonarkiet. Under østerriksk styre vokste byen kulturelt og økonomisk: På slutten av 1800-tallet fikk gatene fast dekke, det ble reist bygninger i flere etasjer, finansbedrifter ble etablert og enkelt fabrikker ble satt i drift. Anlegg av jernbane med forbindelse til Wien var vesentlig for utvikling av byen.[3] Habsburgerne oppmuntret tyskere fra Rhin-området til å slå seg ned i Galicja.[7]

På 1800-tallet ble byen et viktig sentrum for jødisk kultur.[3] På slutten av 1800-tallet hadde byen 30.000 innbyggere hvorav halvparten jødiske, i 1931 var folketallet 72.000 hvorav en tredjedel jødiske.[5] Befolkningen ellers var etnisk polske, etnisk ukrainske (rutenere), etnisk tyske, armenere og tsjekkere.[3]

Da dobbelmonarkiet gikk i oppløsning etter første verdenskrig var byen i flere måneder hovedstad i den kortvarige vest-ukrainske folkerepublikken.[3] I 1919 var det trefninger mellom polakker og ukrainere her. Byen ble så del av Polen og hovedstad for Stanislawow-voivodskapet.

Andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

I 1939 ble den i forbindelse med Molotov-Ribbentropp-avtalen erobret av sovjeterne og annektert som del av den ukrainske sovjetrepublikk. Mange ledende stillinger ble deretter overtatt personer fra andre deler av Sovjetunionen og det jødiske samfunnet i byen ble brutt opp. I 1940 ble en del jødiske flyktninger fra den tysk-okkuperte delen av Polen deportert østover til Sibir og Kasakhstan.[5]

Etter invasjonen av Sovjetunionen ble byen først besatt av ungarske styrker før tyske styrker overtok i juli 1941. Den tyske okkupanten etablerte en getto i byen. Byen hadde på dette tidspunktet 40.000 jødiske innbyggere inkludert flyktninger fra Polen, Karpatene og landsbyer i omlandet. Av disse ble 10.000 massakrert på en dag i oktober 1941; massakren skjedde inne på gravlunden. Nye massakrer fulgte i mars 1942 og byen ble erklært fri for jøder i februar 1943 med unntak av noen arbeidsleirer. Da byen ble frigjort av Den røde arme i juli 1944 var noen hundre jøder i live. Den jødiske gravlunden har siden forfalt og vært vanstelt. En minnesmerke angir fra sovjet-tiden angir at sovjetborgere ble massakrert på stedet.[5][8]

Det armenske samfunnet gikk for en stor del i oppløsning etter at Sovjetunionen tok kontrollen.[9]

[rediger | rediger kilde]

Fram til 1962 het byen Stanyslaviv (ukrainsk: Станиславів, russisk: Станислав, polsk: Stanisławów, tysk: Stanislau, jiddisch: סטאַניסלעװ – Stanislev). I 1962, ved byens 300-års jubileum. ble navnet endret til ære for den fremstående ukrainske forfatteren Ivan Franko.[5][3]

Klima

[rediger | rediger kilde]
Klimadata for Ivano-Frankivsk (1991–2020, maksimum 1948–)
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Varmerekord °C 16.1 20.9 26.0 30.4 32.2 33.9 37.1 37.2 36.3 36.3 22.1 19.1 37,2
Normal maks. temp. °C 0.8 3.0 8.1 15.3 20.5 23.7 25.8 25.5 20.0 14.1 7.1 1.8 13,8
Døgnmiddeltemp. °C -3.0 -1.5 2.8 9.1 14.1 17.7 19.5 18.9 13.8 8.3 3.0 -1.7 8,4
Normal min. temp. °C -6.7 -5.3 -1.8 3.2 8.1 12.0 13.8 13.0 8.4 3.7 -0.4 -5.0 3,6
Kulderekord °C -33.9 -32.5 -26.1 -11.1 -3.9 0.0 3.9 3.4 -4.0 -14.2 -18.7 -35.7 −35,7
Nedbør (mm) 28.0 31.2 35.6 48.1 75.6 90.4 91.5 74.5 61.0 43.1 32.9 35.5 647,4

% Relativ fuktighet 81.8 80.0 75.9 70.2 71.3 73.9 73.8 75.6 78.7 80.5 84.1 85.6 77,6
Normal antall nedbørsdager (≥ 1.0 mm) 7.0 7.7 7.5 8.5 10.3 11.2 10.1 9.3 8.2 7.0 7.4 8.4 102,6
Normal antall snødager 14 13 9 3 0 0 0 0 0 1 7 13 60


Bilder

[rediger | rediger kilde]
  • Flyfoto av byen
    Flyfoto av byen
  • Fra bysentrumet (2004)
    Fra bysentrumet (2004)
  • Rådhusplassen
    Rådhusplassen

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://ukrstat.gov.ua/druk/publicat/kat_u/2022/zb/05/zb_%D0%A1huselnist.pdf; side(r): 25.
  2. ^ Geografisk leksikon. Bind 6. Cappelen. 1982. ISBN 8202044480. 
  3. ^ a b c d e f g h i Dvoretska, Olena (3. juli 2017). «In search of the other Europe: The city of Ivano-Frankivs’k in the works of Yurii Andrukhovych». Central Europe. 1-2. 15: 4–17. ISSN 1479-0963. doi:10.1080/14790963.2017.1412709. Besøkt 27. april 2025. 
  4. ^ Studia. no#: Bertmark Norge. 1998. ISBN 8276240216. 
  5. ^ a b c d e f g h Bartov, Omer (2007). Erased: Vanishing Traces of Jewish Galicia in Present-Day Ukraine. Princeton University Press. 
  6. ^ Caplex leksikon. Oslo: Cappelen. 2001. ISBN 8202181658. 
  7. ^ Hann, C. M., & Magocsi, P. R. (Eds.). (2005). Galicia: a multicultured land. University of Toronto Press.
  8. ^ Bauer, Yehuda (2009). «4. Holocaust in the Kresy». The Death of the Shtetl. Yale University Press. ISBN 978-0-300-15209-8. 
  9. ^ Tichomirow, A. (2016). Armenians in Belarus Today and in the Past. Armenians in Post-Socialist Europe/ed. by K. Siekierski, S. Troebst.–Köln, 107-120. Böhlau Verlag.
  10. ^ (på russisk). Погода и климат (Weather and Climate) https://web.archive.org/web/20191213145400/http://www.pogodaiklimat.ru/climate/33526.htm. Arkivert fra originalen 13. desember 2019. Besøkt 29. oktober 2021. 
  11. ^ «World Meteorological Organization Climate Normals for 1981–2010». World Meteorological Organization. Arkivert fra originalen 17. juli 2021. Besøkt 17. juli 2021. 

Noter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ også skrevet Ivano-Frankovsk;[2] russisk: Ивано-Франковск, polsk: Iwano-Frankiwsk

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ivano-Frankivsk&oldid=25106086»